Mindre støy med sykkel

I anledning Støyfri dag vil vi i Sykle til jobben-administrasjonen skryte litt av alle som velger sykkel. Vi syklister bidrar til mindre støy. En sykkel bråker ikke spesielt mye, med mindre du har veldig kraftig ringeklokke, har satt på et større horn for å konkurrere med russebussen, eller har brukt tid på å sette pappbiter i eikene for en mer dramatisk lydeffekt.


Foto: Tankerekken

Vi gir ordet videre til Norsk forening mot støy som jobber aktivt for et mindre støyfult samfunn.

Om sykling og støy

Av Pål Jensen, rådgiver i Norsk forening mot støy

Nærmere 90 % av støyplagene i Norge skyldes samferdsel, dvs. at vi flytter oss selv, matpakken, verdisakene eller skrotet vårt fra sted til sted. Og det aller meste av denne støyen kommer fra bilene – vesentlig fordi de finnes nær sagt over alt, og fordi det er så mange av dem.

Noen transportmidler støyer mindre enn andre. Sykkelen er det mest stillegående av alle transportmidler på skinner og hjul. Mer sykling istedenfor bilkjøring er altså et kraftig virkemiddel mot støy.

Støyen rundt en jernbanelinje, en flyplass eller en havn kan naturligvis være plagsom – men slike anlegg finnes ikke over alt: Det er visse vanskeligheter ved å anlegge en havn i Groruddalen. Noen transportmidler støyer mindre enn andre - sykkelen er et godt eksempel på dette.

Fakta om støy

• Desibel (dB) er et mål for støy (mer presist: lydtrykk).
• dBA-skalaen brukes mest, bl.a. i regelverket for veitrafikkstøy. Den er tilpasset hørselen vår: Den vektlegger særlig de frekvensene vi hører best.
• En økning på 3 dB tilsvarer en dobling av lydtrykket, f.eks. to biler istedenfor én – men oppfattes av ørene våre som en liten økning: Når du sykler, er det vanskelig å høre om det kommer én eller to biler bak deg.
• En økning på 10 dB tilsvarer en tidobling av lydtrykket – men oppfattes omtrent som en dobling.
• Bilstøyen øker proposjonalt med antall biler (under ellers like forhold). To biler gir 3 dB mer støy enn én.
• Bilstøy øker kraftig med hastigheten. Den mangedobles når farten fordobles. I tillegg virker lydbildet mer aggressivt og skremmende. Danske undersøkelser viser at støyen fra motorveier virker mer plagsom enn støy med samme lydstyrke fra lokale veier og gater.
• Støy er smittsomt: Hvis du sykler i eller nær en vei med stor biltrafikk, propper du kjanskje en MP3-spiller i ørene for å unngå bilstøyen. Men da hører du kanskje ikke tuting og faresignaler du avgjort bør høre. Mange drar dessuten på så høy lyd at det kan skade hørselen. Og hørselsskader varer livet ut.
• Støy, eksos og svevestøv er tre sider av samme sak: De mest støyene transportmidlene bruker som regel også mest energi, slipper ut mest skadelig eksos og virvler opp mest svevestøv. I Oslo medførte miljøfartsgrenser på 60 istedenfor 80 km/t at opptil 40 % mindre svevestøv ble virvler opp, og støyen avtok nesten like mye.

Gater og veier kan inndeles etter støynivå

I vegvesen-sjargongen snakker en om ÅDT (årsdøgntrafikk), dvs. gjennomsnittlig antall motorkjøretøy pr. døgn i gjennomsnitt over året. Siden sykler ikke medregnes i ÅDT (selv om vegvesenet noen få steder har begynt å telle sykkeltrafikken), er det naturligvis en nær sammenheng mellom ÅDT og støy:

• Snakkegate: I en gate med 2000 ÅDT kan vi snakke sammen – snakkegate.
• Ropegate: I en gate med 8000 ÅDT må du rope for å bli hørt. Dronning Eufemias gate i Oslo er en slik ropegate.
• Brølegate: I en gate med 16 000 ÅDT må du brøle for å bli hørt. Kirkeveien i Oslo er en slik brølegate. Uhørt: Flere tusen mennesker bor langs veier med over 50 000 ÅDT. Det er uhørt! Støynivået fra en bilvei gjenspeiler faregraden